Supply Chain Memory – i hvilken grad medfører kritiske forstyrrelser varige endringer i ledelse av forsyningskjeder
Utdrag fra forskningsarbeidet til: Martin Svanberg, Johan Woxenius, Sara Rogerson & Patrik Jonsson
Pandemien medførte forstyrrelser i svenske import- og eksportbedrifters internasjonale forsyningskjeder, og resulterte i forsinkelser, økte kostnader og mangel på materialer.
Usikkerheten og de logistiske utfordringene førte til implementering av ekstraordinære tiltak, utvikling av nye ferdigheter og flyttet logistikk for alvor inn i styrerommene når man så fraktkostnader øke med ti-gangen på kort varsel. I kjølvannet av pandemien har globale forsyningskjeder erfart nye store konkrete forstyrrelser, samt at ekstremvær og en krevende geopolitisk situasjon bidrar til gjentagende og stadige utfordringer.
Med dette bakteppet ville et team av forskere fra VTI – Statens veg- og transportforskningsinstitutt, RISE – Sveriges forskningsinstitutt, Universitetet i Göteborg, og Chalmers tekniske høyskole undersøke hva selskaper har lært på lang sikt fra pandemien – i hvilken grad finnes det supply chain memory og hvordan arter det seg?
De var opptatt av å forstå hvorfor pandemien har ført til at noen selskaper har gjort varige tilpasninger og forbedret beredskap, mens andre selskaper ikke har erfart tilpasninger i særlig grad. Studien får frem en rekke forklaringsfaktorer.
Selskaper som ble betydelig rammet av pandemien, med kritiske forstyrrelser i forsyningskjeden, utviklet ferdigheter i å være motstandsdyktig. Et treffende sitat beskriver dette godt; «De siste årene har vi kontinuerlig utviklet vår endringsmuskel. Vi må være i stand til å akselerere og bremse igjen og igjen.» Nøkkelen har vært tverrfaglig involvering av funksjoner internt og samarbeid i hele organisasjonen som én enhet når det har oppstått problemer i forsyningskjeden, og sikret produkter i butikk for å ha noe å selge til kundene.
På en annen side var det selskaper som også fikk problemer i sine forsyningskjeder, men som likevel fikk varer levert, presterte godt i andre segmenter, eller ikke var avhengige av global handel. Gode økonomiske resultater under pandemien overskygget utfordringer i forsyningskjedene og dempet følelsen av å måtte forberede seg på fremtidige forstyrrelser. I tillegg ble andre prioriteringer viktigere for mange selskaper, ettersom tiden gikk uten nye store forstyrrelser.
En annen innsikt fra studien som kom frem var at selv om ledere visste at de burde ha mer robuste forsyningskjeder, tvang økonomisk tilbakegang etter pandemien frem kostnadsbesparelser, som for eksempel valg av billigere transportløsninger, selv om de var klar over at de var mer risikofylte.
En problemstilling er også at mange selskaper ikke har dokumentert det de lærte under pandemien. Kunnskapen sitter ofte bare i hodet hos enkelte medarbeidere, som utgjør en stor risiko hvis for mange personer slutter eller bytter stillinger innen selskapet.
Studien oppsummerer tre anbefalinger til selskaper for å ivareta en robust fremtid:
- Utføre scenarioøvelser/applisere scenariotenkning
Selv om man ikke vet når det skjer eller kan forstå hva de neste forstyrrelsene vil innebære, må man identifisere kritiske punkter i forsyningskjeden og ta stilling til hva som skal skje hvis ett av disse punktene blir rammet.
- Verdsett dyktige logistikkmedarbeidere
De turbulente årene som har vært har vist at logistikk er mye mer enn å forhandle frem de billigste transportløsningene. Logistikere må være forberedt på å ta tøffe beslutninger under stress, ofte med begrenset informasjon.
- Dokumenter læringspunkt
Ikke la lærdommene fra tidligere forstyrrelser bli glemt. Dokumenter hva som ble gjort og ikke gjort. Hvem hjalp til, hvilke alternativer var tilgjengelige, og hvorfor ble ett gitt alternativ valgt.